Klematis, Clematis.
Kilde:
Ivar Dahl, Fagerlidal Gartneri
Clematis er en stor planteslekt med over
230 arter og et stort antall sorter. De fleste er vedaktige klatreplanter, men
noen regnes som stauder.
De storblomstrete sortene
krever godt klima og gode vokseplasser, men småblomstrete sorter som Alpeklematis, Clematis alpina og Gullklematis, Clematis tangutica, er
mere nøysomme og passer derfor godt for nord-norske hager.
Klematis er en klatreplante
som lett klatrer på andre trær og busker, men helst på en pergola, espalje
eller netting.
Klematis virker helt død om
våren. Den kan være noe sen med å vise livstegn, men ikke fortvil! For av de
tilsynelatende visne og inntørka greinene så kommer det grønne skudd, og snart
står den i full blomst. Vær derfor forsiktig med beskjæring. I Nord-Norge så er det ikke nødvendig med
så ofte tilbakebeskjæring, men en forsiktig uttynning kan foretas etter
blomstring.
Alpeklematis
finnes i blå, lilla, rosa, rød og rødfiolett blomster. Disse har hardførhet H
6-8. Sortene blomstrer svært tidlig, fra slutten av mai på de tidligste stedene
og ut over sommeren.
Alpeklematis stiller små krav
til vokseplass, men må plantes 10 cm ned i bakken i en godt drenert
jord, gjerne iblandet kugjødselkompost. Den kan plantes både i sol og skygge.
Plantes den på en varm og solrik plass så er det gunstig med litt bunndekke
over rota.
Gullklematis hører
med til de mest hardføre klematisene. Den blomstrer på årsskudd med gule, åpne
klokkeformede blomster som sitter enkeltvis på lange stilker. Den er noe
seinere enn alpeklematis. Gullklematis får etter blomstring fine og dekorative
silkeglinsende bustehoder som sitter på hele vinteren.
Den stelles og beskjæres som
Alpeklematis, men år om annet så er det nødvendig med en utrenskning av gamle
ranker.
Gullklematis er ikke
gjødselkrevende, og skal derfor ikke ha mye gjødsel. Det er bedre å gi den litt
kompost år om annet.
Etter planting må en ha noe
tålmodighet, det tar et gjerne et par år før den kommer riktig i gang.
